term.subject="forskningsmetode"

Abstract: Forskning er en sentral oppgave for helsetjenesten og angår derfor alt helsepersonell. Klinisk forskning er med på å sikre at pasientene får kunnskapsbasert behandling, og er en viktig forutsetning for utvikling av fremtidens helsetjenester. Hensikten med denne boken er å vekke og å styrke interessen for forskning samt å formidle kunnskap om pasientnær forskning til studenter, helsepersonell, ph.d.-kandidater og forskere.Boken tar for seg et vidt spekter av temaer og formidler kunnskap og gode råd om blant annet: oppbygging av kunnskapsbasert praksis, planlegging av kliniske studier og valg av forskningsdesign, brukerdeltakelse i forskning, søknader for finansiering, forskningsetikk og personvern, hvordan skrive CV, samt formidling av forskning. Det er også med eksempler på sykepleiere med et karriereløp som innebærer kombinerte stillinger, som både arbeider klinisk og samtidig driver forskning

Summary: Autoetnografi er en vitenskapsteoretisk, metodisk og praktisk tilnærming innen kvalitativ metode. Ved bruk av autoetnografi forstås personers subjektive erfaringer som en sentral kilde til kunnskap. Målet med en autoetnografisk tilnærming i forskningen er å utfordre forståelser av kunnskap, samt forestillinger og praksiser, som ofte blir tatt for gitt. Autoetnografi benyttes gjerne til å granske og kritisere kulturelle forhold gjennom en linse av personlige erfaringer. Hva er autoetnografi? er aktuell for studenter og forskere på alle nivå som er nysgjerrig på autoetnografi som retning innen kvalitative forskningsmetoder

Summary: Det blir stadig oftere stilt krav til helsepersonell om å dokumentere praksis, og en legger mer og mer vekt på forskningsbasert kunnskap i helsesektoren. Bokens overordnede tema er vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi såkalte metavitenskaper som beskjeftiger seg med analyser av forutsetningene for vitenskapelig virksomhet. Fordi det ikke er avgjort en gang for alle hva som regnes for vitenskapelighet, er det viktig å ha kunnskap om vitenskapshistoriske utviklingstrekk. Forfatteren gjør rede for sentrale vitenskapsfilosofiske tradisjoner (rasjonalisme, empirisme, positivisme, fenomenologi og hermeneutikk) og legger vekt på å forklare hvordan de dels representerer tankemessig kontinuitet, dels radikale brudd. Forfatteren viser at spørsmålet om valg av forskningsmetode ikke kan isoleres fra valg av vitenskapsteoretisk posisjon, og at metodiske tilnærminger må tilpasses det problemfelt som skal undersøkes. Gjennom hele boken presiseres relevansen til helsefag, og det blir gitt viktige holdepunkter for dokumentasjons- og forskningsvirksomhet. Boken er først og fremst skrevet for helsefagstudenter på forskjellige nivåer. Den retter seg også mot helsepersonell som vil utvikle sin evne til å forholde seg kritisk og undersøkende til forskning og teoriutvikling innenfor eget og andre fag, og mot dem som vil gå i gang med forskningsprosjekter. Eline Thornquist er fysioterapeut, dr.philos. og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har i mange år vært professor ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet. Hun har variert erfaring fra klinisk virksomhet, undervisning og forskning. Interessefeltet er spesielt helsefagenes kunnskapsgrunnlag. Thornquist har skrevet en rekke artikler og fagbøker